Grunnleggende lese-og skrivestart

Grunnleggende lese og skrivestart handler om:

Automatisert avkoding:

Avhenger av tre faktorer:

1. sikker og automatisert tekstkunnskap
2. Analyse - greie å se forskjellen på fonem og grafem. Syntese - sammentrekkningsprossessen som blir gjort når man leser og skriver.
3. Korttidsminne. Dette må øves opp hos barn fordi det skal gå fort.

Forståelsen:

Avhenger av fire faktorer:

1. Bakgrunnskunnskap

2. Hvilke kontekst leser du det du leser i

3. Lære å lese kreativt og kritisk
4. Meta kognisjon - evnen til å ha ett overblikk over teksten og forstå hva du leser.

 

Man begynner som regel syntetisk, siden begynner man p blande både analytisk og syntetisk.

 

Analytisk metode:

Legger vekt på forståelse.

Kaller det for helmetode

LTG - lesing på talens grunnlag

Man tar utgangspunkt i elevens erfaringer og begynner med det eleven kan (melk på melkekartongen).

Fordeler og ulemper med analytisk metode:

Fordeler:

1. Det er meningsfullt.
2. Om du bruker analytiske metoder så er innholdsforståelsen like viktig som avkodingen.

3. Det kan gi veldig selvstendige lesere.

Ulemper:

1. Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever. Særlig for de elevene som har lese og skrivevansker.

 

Syntetisk metode:

Er når man begynner med en og en bokstav

Man kan kalle det for delmetode

Kalles for lydmetode og bottum up. Lyd - stavelse - ord - setninger.

Fordeler:

1. Norsk er ett ganske lydrett språk.

2. Syntetisk metode gir systematikk og progresjon.

3. Gir avkodingsferdigheter.

Ulemper:

1. Lesetekstene blir meningsløse. Los - is - sol. Mus - i - mus.
2. Innholdsforståelsen kommer i andre rekke.

3. Elever som har knekt lesekoden kan miste motivasjonen fort hvis man holder på for lenge og for mye med syntetisk metode.

 

LTG-metodens faseprogram:

1. Samtalefasen

2. Dikteringsfasen

3. Arbeidsfasen

4. Repetisjonsfasen

5. Etterbehandlingsfasen

 

Modell over barns skrive og leseutvikling:

Skriveutvikling	Leseutvikling
Skriverabling Bokstavutforskning Helordslesing Fonologisk skriving Ortografisk skriving	Pseudolesing Liksomlesing Helordsskriving Fonologisk lesing Ortografisk lesing

 

Hva er et begrep?

• Generalisering
• Symbolforståelse
• Ords mening kan beskrives som et rikt assosiasjonsnettverk av ting, gjøremål, erfaringer, tanker og følelser.

Språklig bevissthet:

• Fonologisk bevissthet - lyden står i fokus

 

• Kunnskap om lydstrukturer.
• Sammenheng mellom fonologisk stryktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet.
• Morfologisk bevissthet
• Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
• Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene.
• Yntaktisk bevissthet

 

• Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger.

• Språk som handling

 

 

Utvikling av språklig bevissthet:

• Bevissthet om hvordan ord/språk er bygd opp kommer i forbindelse med skriftspråksopplæringen.

 

Bruk av rim, regler og språkleker kan være med på å utvikle språklig bevissthet

Rollelek, vitser og gåter utvikler også den språklige bevisstheten.

Høytlesning

 

Å lese - hva er det?

• Kognitive teorier, handler om avkoding og forståelsesutvikling.
• De kognitive teoriene tar utgangpunkt i at lesing kan beskrives med to delteorier:
• Avkoding
• Ordgjenkjenning
• To mulige veier inn i leksikonet:
• Fonologiske strategier
• Ortografiske strategier
• Ortografisk handler om rettskriving. Ortofont ord skrives som man sier det.
• Automaatisering:
• En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon.
• En kontrollert prosess krever at vi retter oppmerksomheten mot det som foregår.
• Forsåelsen:
• Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte sine egne bakgrunnskunnskaper.

 

• Sosiokulturelle teorier
• Begynner på et sosiokulturelt syn på læring, der språket sin rolle, samtalen sin rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper.
• Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å "knekke koden"
• Meningsskaping
• Identitetsbygging

 

• Utviklingsorienterte teorier
• Lesing - en ferdighet som utvikler seg
• Førlesing / pseudolesing (1/2 - 6 år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
• Stadfesting og flyt (7-8 år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14 år)
• Lese med ulike synspunkt (15-17 år)
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18 +)

Fonologisk bevissthet:

• Hvordan trene fonologisk bevissthet?:

• Rim

• Stavelser

• Identifikasjon av lyder

• Syntese
• Analyse
• Fonemaddisjon og - subtraksjon
• Fonembytte
• Hemmelig språk

Ordavkoding:

• Bokstaver

• Lese eget navn og andre kjente navn som ordvilder

• Flere ordbilder på skilt o.l
• Lese begynnelsen - gjette
• Småord
• Tostavelsesord

Leseflyt:

• Ord

• Enkle setninger

• Lengre setninger

• Korrigerer feillesninger

• Tegneserier

• Hel bok med tekst og bilder
• Hel bok med færre bilder
• Tv-tekstingen

Leseforståelser:

• Ord

• Setnijng
• Enkle tekster
• Samtaler, stiller spørsmål

• Erfaringer, tidligere kunnskap

• Trekker slutninger

• Følger instrukser og anvisninger

• Rød tråd

• Overvåker egen lesing

• Leser kritisk og reflekterende

• Leser engasjert og lenge

Leseinteresse:

• Høre eventyr og fortellinger

• Låner bøker

• Velger lesing

• Vet om boktitler og forfattere
• Tar initiativ til leseaktiviteter
• Forteller og kommenterer ofte det som står i avisen

Skriveutvikling:

Tidlige skriveerfaringer

• Å tegne og skrive
• Å skrible
• Å skrive navnet sitt

Staving er:

• Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/ -navnene som representerer et ord, og etter hvert som utviklingen går framover.

• Å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet

 

Mer om skriving - elevens håndskrift.

• Etter 2. årstrinn
• Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
• Bruke datamaskin til tekstskaping

Forslag til progresjon og innhold:

• 1.klasse
• Forberedende øvinger
• Finmotorisk trening (øye-hånd)
• Ksirving av border
• Sittestilling
• Grep
• De store bokstavnene?
• Tall

• 2.klasse
• Skriving av border
• Grunnformene
• Bokstavhuset
• Arkets plassering
• Sittestilling
• Grep
• Sammenbinding (når grunnformen er kjent og bokstav-lyd er automatisert)

• 3.klasse
• Border
• Fortsette med å øve sammenbinding
• Helling
• Regelmessig skrifttrening
• Vurdering av egen skrift
• Prøve ulike redskaper for å skape skrift til ulike formål
• Dekorativ skrift.

• 4.klasse
• Vurdering av andres skrift
• Regelmessig skrifttrening
• Videreutvikle skrift tilpasset ulike formål
• Dekorativ skrift
• Vurdere estetiske aspekter ved skrift